Antiloper

Hoppande impala.
Drikkande elgantilope (Taurotragus oryx)
Sjiraffantilope finn lauv i tre ved å reisa seg på bakbeina.

Antiloper er ei polyfyletisk gruppe av klauvdyr i oksefamilien (Bovidae) eller slirehorna drøvtyggjarar (Cavicornia) som omfattar rundt 90 hjorteliknande artar med slanke horn. Namnet «antilope» kjem frå gresk antholops som tyder 'blomsterauge'.

Antiloper lever på grassletter i Afrika eller Eurasia. Den største arten er kjempeelgantilope (Taurotragus derbianus). Dei mindre artane er ofte raske, nokre kan nå 100 km i timen og tilhøyrer dei raskaste landdyra.

Antiloper et for det meste gras og lauv.

Nokre artar

  • Hjorteantilope (Antilope cervicapra), også kalla svartbukk
  • Elgantilope (Taurotragus oryx)
  • Impala (Aepyceros melampus)
  • Kob (Kobus kob)
  • Nyala (Tragelaphus angasii)
  • Prærieantilope, også kalla gaffelantilope og gaffelbukk (Antilocapra americana)
  • Springbukk (Antidorcas marsupialis)
  • Duiker (Cephalophinae)
  • Kongeantilope (Neotragus pygmaeus)

Andre grupper med antilope i namnet

  • Antilopebukk (Xylotrechus antilope), bille
  • Geiteantiloper (Caprinae)

Sjå også

  • Saola (Pseudoryx nghetinhensis), oksedyr i slekt med antiloper

Bakgrunnsstoff

Kjelder