Carnallitt
| Carnallitt | |||
 | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Halidmineral | ||
| Kjemisk formel | KMgCl3·6(H2O) | ||
| Strunz-klassifisering | 03.BA.10 | ||
| Identifikasjon | |||
| Molekylvekt | 277.85 | ||
| Farge | blå, fargelaus, gul, kvit, red | ||
| Krystallform | trådaktig | ||
| Krystallsystem | Ortorombisk, (2/m 2/m 2/m), Romgruppe: Pcna | ||
| Tvilling | Under trykk, kan polysyntetisk tvillinglamell utviklast | ||
| Kløyv | Ingen | ||
| Brot | Muslig | ||
| Mohs hardleiksskala | 2.5 | ||
| Glans | feittete | ||
| Strekfarge | Kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg | ||
| Spesifikk vekt | 1.6 | ||
| Tettleik | 1.598 g/cm3 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa (+) | ||
| Brytingsindeks | nα = 1.467 nβ = 1.476 nγ = 1.494 | ||
| Dobbeltbryting | 0.0270 | ||
| 2V-vinkel | 70 | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Carnallitt er eit mineral som opptrer i dei øvre delane av saltleier, til dømes i Tyskland og USA (Texas – New Mexico). Det er eit viktig kaliumråstoff. Den kjemiske samansetjinga er KMgCl3·6(H2O). Mineralet er hygroskopisk.
Carnalitt vart først skildra i 1856 etter ein førekomst i Sachsen-Anhalt i Tyskland. Det er kalla opp etter den prøyssiske gruveingeniør Rudolf von Carnall (1804–74).
Kjelder
- Carnallitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/carnallitt.