Landgreve

Landgreve (nederlandsk: landgraaf, tysk Landgraf; fransk landgrave; latin comes magnus, comes patriae, comes provinciae, comes terrae, comes principalis, lantgravius) er en gammel tysk betegnelse for en greve som ikke var underlagt noen hertug,^[1] men som stod direkte under keiseren. En landgreve ble derfor regnet blant riksfyrstene.^[2]