PBDE

PBDE (fra engelsk: polybrominated diphenyl ethers), på norsk kalt polybromerte difenyletere, er en gruppe bromerte flammehemmere som har vært benyttet i en rekke forbrukerprodukter for å redusere brannfare. De brukes blant annet i elektronikk, tekstiler og møbler.[1][2] PBDE er per i dag regulert og faset ut i mange land på grunn av mistanker om skadelige effekter på helse og miljø, samt deres langvarige persistens i naturen.

Bakgrunn og bruksområder

Bromerte flammehemmere ble introdusert kommersielt fra 1970-tallet for å hindre eller forsinke antennelse av ulike materialer.[3] PBDE utgjør en av de største undergruppene av disse stoffene, med et dusin ulike kongener som varierer i antall bromatomer (f.eks. BDE-47, BDE-99, BDE-100 og BDE-209). De ble spesielt brukt i produkter som:

  • Elektroniske komponenter og plastdeler i datamaskiner, TV-apparater og mobiltelefoner
  • Tekstiler i bilseter, madrasser og møbelstoff
  • Bygningsisolasjon og enkelte byggevarer

Egenskapene som bromerte flammehemmere gir produktene, har spart mange liv ved branner.[4] Samtidig kan disse stoffene frigjøres over tid, enten ved bruk av produktene, gjennom slitasje og støvdannelse, eller når produktene kasseres.

Miljøpåvirkning

PBDE er svært persistente (lite nedbrytbare) og kan spres globalt gjennom luft- og havstrømmer, samt via eksport og gjenbruk av elektronisk avfall.[1] De kan også oppkonsentreres i næringskjeden og bidra til biomagnifisering, særlig i marine økosystemer hvor stoffene kan binde seg til fettrikt vev hos fisk og sjøpattedyr.[5] Dette gjør at rovdyr og mennesker som spiser fisk og sjømat, potensielt kan få i seg høyere konsentrasjoner av PBDE enn de første leddene i næringskjeden.

Helserisiko

Fordi PBDE brytes sakte ned, kan de hope seg opp i menneskekroppen gjennom mat og innånding av støvpartikler som inneholder PBDE.[3] Det er særlig spekulert i følgende potensielle helseeffekter:

  • Forstyrrelse av hormonsystemet (bl.a. i skjoldbruskkjertelen)
  • Nevrotoksiske effekter (påvirkning av hjernens utvikling)
  • Effekter på reproduksjon og fosterutvikling[6]

Flere studier har indikert at PBDE kan påvirke både mennesker og dyreliv, men omfanget er fremdeles under aktiv forskning.[4]

Regulering og utfasing

På grunn av bekymringer knyttet til persistens, akkumulering og mulige helseeffekter, er noen PBDE-forbindelser inkludert i Stockholmskonvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POPs).[7] Dette innebærer at mange land har forbud eller strenge restriksjoner på produksjon, import og bruk av enkelte PBDE-varianter (blant annet penta- og oktabromdifenyleter).

I EU har REACH-regelverket og tilhørende lover gradvis begrenset bruken av PBDE i produkter.[8] Norge har også innført nasjonale forskrifter som sikrer at PBDE ikke lenger skal inngå i nyproduserte varer.[1]

Erstatningsstoffer

Flere alternative flammehemmere har tatt over for PBDE, men det er uvisst i hvilken grad de nye stoffene kan ha lignende uønskede effekter. Både myndigheter og forskningsinstitusjoner overvåker derfor de nye kjemikaliene som kommer på markedet for å forebygge nye miljø- og helseproblemer.[3]

Håndtering og avfall

Når produkter med PBDE kasseres, kan stoffene frigjøres under avfallsbehandling, forbrenning eller resirkulering. Det er derfor viktig at slikt avfall håndteres i henhold til gjeldende avfallsforskrifter og miljøstandarder, slik at spredning til miljøet minimeres.[1]

Se også

Referanser

  1. ^ a b c d Miljødirektoratet – Bromerte flammehemmere, inkludert PBDE (besøkt 18. januar 2025)
  2. ^ Store norske leksikon – Bromerte flammehemmere (inkl. PBDE) (besøkt 18. januar 2025)
  3. ^ a b c Folkehelseinstituttet: Bromerte flammehemmere (besøkt 18. januar 2025)
  4. ^ a b US Environmental Protection Agency – PBDE (besøkt 18. januar 2025)
  5. ^ NILU – Miljøgifter i nordområdene (besøkt 18. januar 2025)
  6. ^ WHO – PBDE fact sheet
  7. ^ The Stockholm Convention
  8. ^ ECHA – Understanding REACH